2.2 Hva er forkjellen på disse sirkulasjonsmodellene .

I Tarbuck og Lutgens 2009 beskriver de følgende sirkulasjonsmodeller.

1.Tropisk celle (Hadley-cellen) - Den varme lufta rundt ekvator stiger oppover i atmosfæren, og begynner å bevege seg mot polene. På omkring 30o nordlig og sørlig bredde, synker lufta igjen og danner subtropiske høytrykk. Fra disse stabile høytrykkssonene blåses lufta tilbake mot lavtrykket ved ekvator. Denne luftstrømmen kalles passatvind.

2:Ferrel-celle - I denne atmosfæriske sirkulasjonscellen på midlere breddegrader, beveger lufta seg østover og mot polene ved jordoverflaten, og vestover og mot ekvator i høyden. Oppdaget av William Ferrel på 1800-tallet.

3.Polar celle - Lufta stiger, luftstrømmen deler seg og beveger seg mot polene. Når den befinner seg over polene synker den og danner de polare høytrykkene. Ved overflaten beveger lufta seg tilbake fra de polare høytrykkene. Overflatevinden i den polare cellen blåser fra øst mot vest.

Modellen med de tre cellene er nyttig for å gi en enkel beskrivelse, men er svært forenklet. Den kan imidlertid være et godt utgangspunkt for å forklare hovedegenskapene til den globale luftsirkulasjonen.