4.2 Monsuner

Monsuner er vindsystemer med utpreget årlig variasjon fremkalt av temperaturforskjeller mellom land og hav. Mest utpreget er dette over det sørlige Asia. Om vinteren er lufttrykket over Asia svært høyt. Dette bidrar til å forsterke nordøstpassaten i Det Indiske Hav, som derfor er omdøpt til nordøstmonsunen. Denne går langt over ekvator. Den endrede effekt av Coriolis resulterer på sydsiden i nordvestmonsun og stillebeltet er trengt langt mot sør. Når våren skrider frem, varmes landmassene gradvis opp og monsunen svekkes.
India får varmt og tørt vær før regntiden setter inn. Ettersom monsunen svekkes trenger sørøstpassaten fra den sydlige halvkule seg stadig lengre nordover. Den krysser ekvatorlinjen, blir avbøyd til høyre og blåser inn over Asia som sørvestmonsun.
Denne luften har befunnet seg lenge over varmt tropehav og er derfor ekstremt fuktig. Når den møter Himalaya presses den til værs og gir fra seg sin last. I overgangsperiodene, når sørvestmonsunen trenger frem om våren og når den trekker seg tilbake om høsten, er været ustabilt.
Det er i disse periodene det kan dannes tropiske stormer som ofte krever mange menneskeliv ved sine stormfloer, flodbølger og kraftig vind. Regntidens ankomst og varighet varierer. Særlig den ankomst er en viktig faktor fordi risdyrkingen er avhengig av de store vannmengdene. Det bør nevnes at de stadige flomkatastrofene på slettelandet i Øst-India og Bangladesh mye skyldes avskoging av Himalayas lavere deler. Dette fører også med seg jorderosjonsproblemer.